Symptomer på brokk: kulen, typene og tegnene på at et brokk trenger hjelp nå

En myk kul i lysken eller navlen som blir større når du hoster? Her ser du hvordan et brokk vanligvis kjennes, hvilken type det kan være, og når det ikke kan vente.

Oppdatert · Kilder

Kort svar

Hva er symptomene på brokk?

Hovedsymptomet på brokk (hernie) er en myk kul eller bule, oftest i lysken, ved navlen eller øverst på låret. Den blir som regel større når du hoster, presser eller står, og mindre når du ligger. Du kan kjenne en verking eller en tung, dragende følelse. Et hiatushernie (mellomgulvsbrokk) gir halsbrann i stedet for en kul.

Helseinformasjon, ikke medisinske råd. Legen din kjenner hele bildet ditt; spør legen om resultatet ditt.

Side om side

Et vanlig brokk eller et inneklemt (strangulert) brokk

De fleste brokk er ikke akutte, men et brokk kan sette seg fast og miste blodtilførselen. Dette er forskjellene som forteller deg hva du har med å gjøre.

Det du merkerEt vanlig brokkEt inneklemt eller strangulert brokk
KulenMyk, og blir større når du hoster, presser eller stårPlutselig større, fast eller hard, og øm å ta på
Når du liggerBlir som regel mindre eller går inn igjenBlir værende ute og kan ikke skyves inn igjen
SmerteIngen, eller en verking eller dragende følelse som kommer og gårPlutselige, svært sterke smerter i eller rundt kulen eller i magen som ikke gir seg
Huden over kulenSer normal utRød, mørkere eller en annen farge
MagenKjennes normalHoven eller oppblåst, og du er kvalm eller kaster opp
Avføring og luftSom normaltDu klarer ikke å ha avføring eller slippe ut luft
FeberNeiDu kan ha høy feber
Hva du bør gjøreGå til lege i løpet av de neste ukeneRing ditt lokale nødnummer eller dra til nærmeste akuttmottak nå

Et lårbrokk (femoralt brokk), en liten kul øverst på låret som er vanligst hos kvinner over 50, setter seg lettere fast, og derfor blir det som regel operert kort tid etter at det er oppdaget.

Sjekkliste for symptomer på brokk

Kryss av for det som stemmer for deg. Kortet viser om symptomene dine passer med en brokkul, et hiatushernie eller begge deler, og markerer tegnene som ikke kan vente. Ingenting lagres eller sendes noe sted.

Sjekkliste for symptomer på brokk

0 av 11 symptomer krysset av

Tegn på brokkul0/6
Tegn på hiatushernie0/5

Kryss av for det som stemmer for deg.

Denne sjekklisten sorterer symptomer i et mønster legen din kan bruke. Den kan ikke stille diagnosen brokk: det kan bare en undersøkelse, noen ganger med bildeundersøkelse, og andre ting kan også gi en kul eller halsbrann.

Hva er et brokk, og hvilke typer finnes?

Et brokk (medisinsk: hernie) er når en del av et indre organ, for eksempel tarm eller fettvev, presser seg gjennom et svakt punkt eller en åpning i muskelveggen som vanligvis holder det på plass. Det viser seg som en kul eller bule som ofte kommer og går.

TypeHvorHvem får det oftest
Lyskebrokk (inguinalt)Lysken, noen ganger ned i pungenMenn: den vanligste typen
Lårbrokk (femoralt)Øverst på låret, nær lyskenKvinner over 50
Navlebrokk (umbilikalt)NavlenSpedbarn, og voksne med overvekt eller som har vært gravide flere ganger
Arrbrokk (incisjonelt)Gjennom et gammelt operasjonsarrDe som har vært operert i magen
Hiatushernie (mellomgulvsbrokk)Innvendig, der magesekken presser seg opp i brysthulenPersoner over 50, gravide eller personer med overvekt

Lyskebrokk er klart den vanligste typen: omtrent 27% av menn og 3% av kvinner får det i løpet av livet, og menn har 8 til 10 ganger så stor sjanse for å få det som kvinner.

Hva er symptomene på brokk?

De fleste brokk gir en myk kul eller bule som:

  • blir større når du hoster, nyser, presser, løfter eller står lenge
  • blir mindre eller forsvinner når du ligger, eller kan skyves forsiktig inn igjen
  • kan gi verking, svie eller en tung, dragende følelse, eller ingen smerter i det hele tatt

Etter type:

  • Lyskebrokk (inguinalt): en bule i lysken, noen ganger ned i pungen, ofte med ubehag som er verst på slutten av dagen.
  • Lårbrokk (femoralt): en liten kul øverst på låret, omtrent på størrelse med en drue, med verking som kommer og går eller ubehag når du går.
  • Navlebrokk (umbilikalt): en myk hevelse ved navlen, som regel smertefri; voksne kan kjenne ubehag når de hoster eller presser.
  • Arrbrokk (incisjonelt): en bule langs eller nær et gammelt operasjonsarr.
  • Hiatushernie (mellomgulvsbrokk): ingen kul. Mange har ingen symptomer; andre får halsbrann, sure oppstøt, oppblåsthet, raping, kvalme, eller smerter eller vansker med å svelge.

Selv et stort brokk gjør ikke nødvendigvis vondt, og smerten forteller ikke hvor alvorlig det er: det viktige er om kulen har forandret seg.

Når er et brokk akutt?

Noen ganger setter et brokk seg fast (inkarserert) og kan blokkere tarmen, eller det blir strangulert, som betyr at blodtilførselen blir avklemt. Et strangulert brokk kan være livstruende og må opereres med en gang.

Ring ditt lokale nødnummer eller dra til nærmeste akuttmottak nå hvis du har et brokk, eller en ny kul, og:

  • plutselige, svært sterke smerter i eller rundt kulen eller i magen som ikke gir seg
  • kulen blir fast, hard eller øm, eller plutselig blir større
  • kulen kan ikke skyves inn igjen når du ligger
  • huden over kulen blir rød, mørk eller en annen farge
  • du er kvalm eller kaster opp, eller ikke klarer å holde på maten
  • du klarer ikke å ha avføring eller slippe ut luft, eller magen er hoven
  • du har høy feber eller plutselig blir forvirret

Ikke kjør selv. Be noen kjøre deg, eller ring etter ambulanse. Ikke prøv å presse en hard, vond kul inn igjen med makt.

Hva gir brokk, og hvem har økt risiko?

Et brokk oppstår når trykket inne i magen møter et svakt område i muskelveggen. Det svake området kan være medfødt eller komme med alderen. Dette øker risikoen:

  • tunge løft, eller en jobb med mye løfting, ståing eller gåing
  • å presse på do på grunn av forstoppelse
  • langvarig hoste, for eksempel på grunn av røyking
  • overvekt, eller graviditet, særlig flere graviditeter
  • høyere alder, og brokk i familien
  • tidligere operasjoner i magen, blant annet prostataoperasjon
  • væske i magen (ascites), for eksempel ved leversykdom

Spedbarn har ofte navlebrokk fordi musklene rundt navlen ikke har lukket seg ennå. Disse lukker seg som regel av seg selv innen barnet er 5 år. Lyskebrokk hos spedbarn og barn, som er vanligere hos dem som er født for tidlig, må sees av en lege, fordi de ikke lukker seg av seg selv.

Hvordan stilles diagnosen, og hvordan behandles brokk?

Diagnose. En lege kan som regel se det ved å undersøke kulen, ofte mens du står og hoster. Hvis det ikke er tydelig, kan ultralyd, CT eller MR (MRI) vise det.

Brokk hos voksne går ikke over av seg selv, men ikke alle må opereres med en gang:

  • Å vente og følge med kan passe for et lite lyskebrokk som gir få eller ingen symptomer, med jevnlige kontroller.
  • Operasjon anbefales som regel hvis brokket gjør vondt, blir større, påvirker hverdagen, eller er et lårbrokk (femoralt), fordi lårbrokk lettere setter seg fast.

Operasjonen. Kirurgen skyver bulen tilbake og lukker det svake punktet, ofte med et tynt nett (mesh), enten gjennom ett større snitt (åpen operasjon) eller noen små snitt (kikkhullsoperasjon). Den tar som regel 30 til 90 minutter, og mange kan dra hjem samme dag.

Etter operasjonen. Det tar som regel 4 til 6 uker å bli helt frisk. De fleste er tilbake i jobb etter 1 til 2 uker, eller opptil 6 uker ved jobb med tunge løft, og bør unngå tunge løft i minst 4 til 6 uker. Spør kirurgen når du kan kjøre bil. Et brokk kan komme tilbake etter operasjonen, så følg rådene du får.

Et støttebelte eller brokkbind kan lindre ubehag for noen, men det reparerer ikke brokket: spør legen før du bruker et.

Hva hjelper mot hiatushernie?

Et hiatushernie (mellomgulvsbrokk) trenger ofte ingen behandling hvis det ikke gir plager. Har du halsbrann eller sure oppstøt, hjelper disse endringene ofte:

  • spis mindre og hyppigere måltider
  • ikke spis de siste 3 eller 4 timene før du legger deg
  • hev hodeenden av sengen med 10 til 20 cm
  • gå ned i vekt hvis du har overvekt, og unngå trange klær rundt livet
  • slutt å røyke, drikk mindre alkohol, og unngå mat som utløser plagene

På apoteket kan du få råd om medisiner til kortvarig lindring, som syrenøytraliserende midler (antacida) eller alginater. Hjelper de ikke, kan en lege skrive ut sterkere medisiner som demper magesyren. Operasjon vurderes bare hvis annen behandling ikke har virket og plagene fortsatt er svært store.

Gå til lege samme dag hvis du har vansker med å svelge, kaster opp gang på gang, kaster opp blod, går ned i vekt uten å prøve, eller har smerter øverst i magen.

Kan du forebygge brokk?

Du kan ikke alltid forebygge brokk, men du kan senke risikoen og hindre at et brokk blir verre:

  • Løft riktig: bøy knærne, hold det du løfter tett inntil kroppen, og få hjelp med tunge ting.
  • Unngå å presse på do: spis mye fiber og drikk nok, så avføringen holder seg myk.
  • Gå til lege med hoste som ikke blir bedre eller stadig kommer tilbake.
  • Hold en sunn vekt og vær aktiv: omtrent 150 minutter moderat aktivitet i uken.
  • Slutt å røyke, noe som også hjelper mot hoste og gir bedre tilheling etter en operasjon.

Har du allerede et brokk, spør legen hvilke aktiviteter som er trygge frem til det er operert.

Når bør du gå til lege

Bestill time

  • Du legger merke til en ny kul eller bule i lysken, ved navlen, på låret eller ved et arr, selv om den ikke gjør vondt.
  • En brokkul blir større, vondere eller vanskeligere å skyve inn igjen: gå til lege i løpet av noen dager.
  • En liten kul øverst på låret, særlig hos en kvinne over 50: gå til lege snart, fordi lårbrokk lettere setter seg fast.
  • Navlebrokk hos et barn som fortsatt er der ved 5 års alder, eller en hvilken som helst kul i lysken hos et spedbarn eller barn.
  • Halsbrann eller sure oppstøt som varer mer enn 3 uker, er svært plagsomme, eller ikke blir bedre med medisiner fra apoteket.

Få akutt hjelp nå (ring ditt lokale nødnummer) hvis noen med brokk eller en ny kul har:

  • plutselige, svært sterke smerter i eller rundt kulen eller i magen som ikke gir seg
  • en kul som har blitt fast, øm, rød eller mørkere, eller som ikke kan skyves inn igjen
  • oppkast, eller ikke klarer å ha avføring eller slippe ut luft
  • høy feber, eller plutselig forvirring

De fleste brokk er ikke akutte og kan repareres med en planlagt operasjon. Et inneklemt brokk er noe annet: det må opereres raskt. Ikke vent på at smertene skal gå over, ikke press kulen inn igjen med makt, og ikke kjør selv.

Har du funnet en kul og vet ikke hva det er? Snakk deg gjennom det.

Saluvo lytter til symptomene dine med dine egne ord og på ditt eget språk, ser først etter faresignaler, og forteller deg hvilken lege du bør gå til og hvor snart. Saluvo kan også hjelpe deg å forberede spørsmål til kirurgen.

Spør om symptomene mine

Gratis å starte. Beskriv hva du kjenner, med dine egne ord og på ditt eget språk.

Spørsmål folk stiller

  • Som regel som en myk kul du kan se eller kjenne, ofte i lysken eller ved navlen. Den blir større når du hoster, presser eller står, og mindre når du ligger. Noen kjenner verking, svie eller en tung, dragende følelse; andre kjenner ingenting i det hele tatt.

  • Kvinner får de samme typene kuler, men lårbrokk og navlebrokk er relativt vanligere hos kvinner. Et lårbrokk (femoralt brokk) er en liten kul øverst på låret, ofte hos kvinner over 50, og setter seg lettere fast, så det bør sjekkes av en lege snart.

  • Oftest lyskebrokk (inguinalt brokk): en bule i lysken som kan gå ned i pungen, med verking eller tyngdefølelse som er verre etter å ha stått, løftet eller på slutten av dagen. Omtrent 27% av menn får lyskebrokk en gang i livet.

  • Hos voksne nei: det svake punktet i muskelen blir værende. Små brokk som gir få eller ingen symptomer, kan noen ganger følges med i stedet for å opereres. Hos spedbarn lukker navlebrokk seg som regel av seg selv innen barnet er 5 år.

  • Som regel ikke med en gang, men det kan bli inneklemt (strangulert) og miste blodtilførselen, og da er det akutt. Plutselige, svært sterke smerter, en kul som blir hard, øm eller misfarget eller ikke går inn igjen, oppkast, eller at du ikke klarer å ha avføring eller slippe ut luft, krever akutt hjelp nå.

  • Nei. Et lite lyskebrokk med få symptomer kan følges med jevnlige kontroller, og et hiatushernie behandles ofte med endringer i levevaner og medisiner. Operasjon anbefales som regel for brokk som gjør vondt eller vokser, og for lårbrokk fordi de lettere setter seg fast.

  • Det tar som regel 4 til 6 uker å bli helt frisk. De fleste er tilbake i jobb etter 1 til 2 uker, eller opptil 6 uker hvis jobben innebærer tunge løft, og unngår tunge løft i minst 4 til 6 uker. Kirurgen forteller deg når du kan kjøre bil.

  • Mange har ingen. Når det er symptomer, er de som regel de samme som ved sure oppstøt: halsbrann, mat eller syre som kommer opp igjen, oppblåsthet, raping, kvalme, og noen ganger smerter eller vansker med å svelge. Vansker med å svelge, blodig oppkast eller vekttap krever lege samme dag.

  • Mange brokk går inn igjen av seg selv når du ligger, og en lege kan vise deg hvordan du forsiktig kan skyve det på plass. Press aldri en kul som er hard, vond eller misfarget: det kan være et inneklemt brokk, og det krever akutt hjelp.

  • Tunge løft og pressing øker trykket inne i magen og kan presse vev gjennom et svakt punkt, så de kan utløse et brokk eller gjøre et brokk større. Løft med bøyde knær og det du løfter tett inntil kroppen, få hjelp med tunge ting, og spør legen hvilke aktiviteter som er trygge hvis du allerede har brokk.

  • Et støttebelte eller brokkbind kan lindre ubehag for noen, men det reparerer ikke det svake punktet og hindrer ikke at brokket blir inneklemt. Spør legen før du bruker et, og ikke la det utsette at du får sjekket et brokk som vokser eller gjør vondt.

  • Som regel ved at en lege undersøker kulen, ofte mens du står og hoster. Hvis det ikke er tydelig, kan ultralyd, CT eller MR (MRI) bekrefte det. Et hiatushernie blir noen ganger oppdaget ved undersøkelser for halsbrann eller svelgeproblemer.

Blogg

Kilder

  1. NHS: Hernia
  2. NHS: Inguinal hernia repair
  3. NHS: Femoral hernia repair
  4. NHS: Umbilical hernia repair
  5. NHS: Hiatus hernia
  6. NIDDK: Inguinal hernia
  7. MedlinePlus: Hernia

Oppdatert . Helseinformasjon, ikke medisinske råd. Legen din kjenner hele bildet ditt; spør legen om resultatet ditt.