Symptomer på tyfoidfeber (tyfus): feberforløpet, faresignalene og hvilken prøve du kan stole på

Tyfoidfeber (tyfus) er en infeksjon med bakterien Salmonella Typhi. Den spres gjennom mat eller vann som er forurenset med bakterien, vanligvis fra avføringen til noen som har sykdommen eller bærer den. Når bakterien er svelget, formerer den seg og sprer seg til blodet.

Sykdommen er vanlig der tilgangen til rent vann og gode sanitærforhold er begrenset, i deler av Asia, Afrika og Mellom- og Sør-Amerika. Anslagsvis 9 millioner mennesker blir syke av tyfoidfeber hvert år, og omtrent 110 000 dør.

Paratyfoidfeber (paratyfus) er en lignende sykdom som skyldes Salmonella Paratyphi, og den testes og behandles stort sett på samme måte.

Smittebærere: noen har bakterien i kroppen etter at symptomene er borte, noen ganger i måneder eller år, og kan smitte andre uten å føle seg syke.

Symptomene starter vanligvis 6 til 30 dager etter smitte, ofte gradvis:

• feber som stiger litt hver dag, når 39 til 40°C (103 til 104°F) innen tredje eller fjerde dag og varer i mer enn 3 dager
• hodepine, svakhet og tretthet
• frysninger og verk i kroppen
• tørrhoste
• dårlig matlyst, kvalme
• magesmerter og forstoppelse eller diaré, som ofte kommer etter de andre symptomene
• noen ganger utslett med flate, lyserosa (rosenfargede) flekker, vanligvis på brystet eller magen

Uten behandling kan tyfoidfeber vare i en måned eller mer. Med riktig antibiotika blir de fleste helt friske.

Alvorlige komplikasjoner oppstår hos omtrent 10 til 15 % av dem som er innlagt på sykehus med tyfoidfeber, vanligvis etter 2 til 3 uker med sykdom:

• blødning i tarmen
• hull på tarmen (tarmperforasjon), som kan gi en alvorlig infeksjon i bukhinnen (peritonitt)
• forvirring eller døsighet

Få akutt hjelp nå ved:

• plutselige magesmerter som stadig blir verre
• svart eller mørkerød avføring
• blodig oppkast, eller oppkast som ligner kaffegrut

Tilbakefall: opptil 10 % får symptomer igjen, vanligvis 1 til 3 uker etter at de har blitt friske. Gå til legen din hvis feberen kommer tilbake etter at du er ferdig med behandlingen.

Smittebærere: omtrent 1 til 4 % av dem som er behandlet, bærer fortsatt bakterien et år senere. Legen kan undersøke avføringen din før du går tilbake til arbeid med mat, i helsevesenet eller med små barn.

• Blodkultur er den foretrukne prøven: laboratoriet dyrker bakterien fra en blodprøve. Én blodkultur finner den i omtrent 50 % av tilfellene, så legene tar noen ganger flere, helst før antibiotikabehandlingen starter.
• Benmargskultur finner omtrent 80 %, men er en inngripende undersøkelse som bare brukes av og til.
• Avføringskultur (dyrking av avføringsprøve) er vanligvis negativ den første uken.

Widal-testen er upålitelig. Den er mye brukt fordi den er billig, men den kan være positiv hos personer som ikke har tyfoidfeber (for eksempel etter en tidligere infeksjon eller vaksinasjon) og negativ hos personer som har det. Et Widal-resultat alene bør ikke avgjøre om du har tyfoidfeber eller hvilken antibiotika du trenger. Hurtigtester er heller ikke særlig nøyaktige.

Legene sjekker også blodstatus (CBC) og tester for malaria og denguefeber der de er vanlige. Guiden vår om denguefeber forklarer hvordan den feberen skiller seg fra tyfoidfeber.

Tyfoidfeber behandles med antibiotika, som forkorter sykdommen og senker risikoen for komplikasjoner og død. Hvilken antibiotika som brukes, avhenger av hvor smitten skjedde, fordi antibiotikaresistens øker, også ekstremt resistent tyfoidfeber. Legen din kan bestille prøver for å velge riktig middel.

• Ta antibiotikaen nøyaktig slik den er foreskrevet, og fullfør hele kuren, selv når du føler deg bedre. Å slutte for tidlig kan gjøre at sykdommen kommer tilbake, og bidrar til at resistens sprer seg.
• Ikke kjøp antibiotika uten resept, og ikke bruk rester fra tidligere: feil antibiotika kan forsinke riktig behandling.
• Feberen kan vare i omtrent 5 dager etter at behandlingen er startet. Hvis den ikke har begynt å gi seg innen da, eller du føler deg verre, gå til legen din igjen.
• Hvil, drikk rikelig, og spis små, enkle måltider når du klarer det. Paracetamol kan hjelpe mot feberen; følg pakningsvedlegget eller spør på apoteket, og spør en lege hvis det gjelder et barn.
• Alvorlig tyfoidfeber behandles på sykehus.

Beskytt andre: vask hendene godt med såpe etter toalettbesøk og før du tar i mat, og ikke lag mat til andre før legen din sier at det er trygt. Hvilken medisin og hvor mye er legens avgjørelse.

• Trygt vann: drikk flaskevann eller kokt vann, eller vann som er desinfisert. Unngå is med mindre den er laget av trygt vann.
• Trygg mat: spis mat som er gjennomstekt eller gjennomkokt og fortsatt varm. Unngå upasteurisert melk. Vask frukt og grønnsaker i trygt vann, eller skrell dem selv.
• Vask hendene med såpe og vann, særlig etter toalettbesøk og før du spiser eller lager mat.
• Vaksiner: WHO anbefaler en konjugert tyfoidvaksine (typhoid conjugate vaccine), én enkelt sprøyte, for barn fra 6 måneder og voksne i land der tyfoidfeber er vanlig. Reisende kan også få tyfoidvaksine, helst noen uker før avreise; spør en lege eller et vaksinasjonskontor for reisende om hvilken og når. Ingen vaksine beskytter fullstendig, så det er fortsatt viktig å være nøye med mat og vann.