Blodstatus (CBC): normalverdier og hva blodprøven din betyr

Blodstatus heter CBC (complete blood count) på engelsk. Du kan også se navn som CBP (complete blood picture), FBC (full blood count), hematologisk status eller hemogram. Det er én blodprøve som teller og måler de tre typene celler i blodet:

• Røde blodceller, som frakter oksygen ved hjelp av hemoglobin (blodprosent). Svaret viser hemoglobin, antall røde blodceller, hematokrit (EVF) og de røde celleindeksene (MCV, MCH, MCHC, RDW).
• Hvite blodceller (leukocytter), som bekjemper infeksjoner. Totalt antall (WBC eller TLC) og differensialtellingen (DLC), som deler dem inn i fem typer.
• Blodplater (trombocytter), som hjelper blodet å levre seg.

Legen tar prøven ved vanlige helsesjekker, når du er sliten, har feber, infeksjon, blåmerker eller blødninger, før operasjoner, og for å følge med på sykdommer eller medisiner som påvirker blodet. Noen prøvesvar har også med SR (senkning), som ikke er en del av blodstatus, men som ofte tas samtidig.

Lav hemoglobin betyr blodmangel (anemi). WHO bruker under 13 g/dL hos menn og under 12 hos kvinner. Hos gravide er grensen under 11 i første og tredje trimester og under 10,5 i andre, når blodet naturlig blir mer fortynnet. Blodmangel kan gi tretthet, tung pust, rask puls, blek hud, svimmelhet og hodepine.

MCV (størrelsen på de røde blodcellene) peker mot årsaken:

• Små røde blodceller (lav MCV): oftest jernmangel, etter kraftige menstruasjoner, svangerskap, lite jern i kosten eller sakte blødning fra mage og tarm. Talassemi-bærertilstand, som er vanlig hos folk med bakgrunn fra Sør-Asia, Middelhavet og Midtøsten, gir også små celler, ofte med normalt eller høyt antall røde blodceller.
• Store røde blodceller (høy MCV): lav vitamin B12 eller folat, fast alkoholbruk, lavt stoffskifte, leversykdom eller noen medisiner.
• Celler av normal størrelse: langvarig sykdom, nyresykdom, nylig blodtap eller en blanding av årsaker.

Høy hemoglobin eller hematokrit kommer som regel av væskemangel, røyking eller at du bor høyt over havet. Sjeldnere skyldes det lunge- eller hjertesykdom, eller en beinmargssykdom (polycytemi).

Høyt antall hvite blodceller (over omtrent 11 000 per µL) betyr som regel at kroppen kjemper mot noe: en bakteriell infeksjon (ofte høye nøytrofile), betennelse, en skade eller operasjon, stress eller kortisonmedisiner (steroider). Tallet stiger også litt i svangerskap og hos røykere. Svært høye tall, eller umodne celler (blaster) på prøvesvaret, må vurderes raskt, fordi det i sjeldne tilfeller kan bety blodkreft, som leukemi.

Lavt antall hvite blodceller (under omtrent 4 000 per µL) er vanlig en kort periode ved virusinfeksjoner. Det kan også komme av noen medisiner (blant annet cellegift og enkelte antibiotika, medisiner mot høyt stoffskifte og psykiatriske medisiner), lav B12 eller folat, autoimmune sykdommer og, sjelden, problemer i beinmargen. Lavt antall nøytrofile øker risikoen for infeksjon. Sammen med feber kan det haste.

Høye eosinofile betyr oftest allergi, astma, eksem eller ormeinfeksjoner, som er vanlige i mange land.

Lave blodplater (trombocytopeni), under omtrent 150 000 per µL, er vanlig ved virusfeber, særlig denguefeber. Det kan også komme av noen medisiner, mye alkohol, leversykdom, forstørret milt, svangerskap og immunsykdommer (ITP). Blodplatene kan klumpe seg i prøveglasset og gi et falskt lavt tall, så et uventet svar blir ofte tatt på nytt.

Ved denguefeber faller blodplatene ofte kraftig rundt dag 3 til 7 av feberen, når feberen gir seg. Dette er den kritiske fasen, og legene følger nøye med på faresignaler: sterke magesmerter, gjentatte oppkast, blødning fra tannkjøtt eller nese, blod i oppkast eller avføring, uro eller uvanlig døsighet. Tallet alene avgjør ikke behandlingen. Hvordan du har det, betyr mer. Ikke ta acetylsalisylsyre eller ibuprofen ved feber som kan være dengue. Spør lege eller apotek hva som er trygt.

Høye blodplater (trombocytose), over omtrent 450 000 per µL, kommer som regel etter jernmangel, infeksjon eller betennelse, operasjoner eller fjerning av milten. I sjeldne tilfeller skyldes det en beinmargssykdom, som legen ser etter hvis tallet holder seg høyt.

• Det er en liten blodprøve fra en blodåre (eller et stikk i hælen eller fingeren hos babyer). Du trenger ikke faste før blodstatus, med mindre andre prøver ved samme besøk krever det.
• Svaret kommer som regel samme dag, ofte i løpet av noen timer.
• Drikk som vanlig: væskemangel kan få hemoglobin og hematokrit til å se høyere ut.
• Fortell laboratoriet om nylig sykdom, graviditet og medisiner du bruker, fordi det kan endre tallene.
• Hvis noe er unormalt, ser legen ofte på et blodutstryk (cellene under mikroskop) eller tar prøven på nytt.

• Se på helheten. Én verdi rett utenfor normalområdet, mens alt annet er normalt og du ikke har symptomer, er vanlig og betyr ofte ingenting.
• Ta ny prøve etter sykdom. Forkjølelse og andre infeksjoner kan endre hvite blodceller og blodplater i et par uker.
• Ved blodmangel må årsaken finnes, ikke bare behandles: jernstatus (ferritin), B12 og folat er de vanlige neste prøvene.
• Tilskudd av jern, B12 og folat er legens avgjørelse. Tar du jern uten å teste deg, kan du skjule en årsak som må finnes, og for mye jern er skadelig.
• Spis for et sunt blod: jern (linser, bønner, grønne bladgrønnsaker, kjøtt, fisk, egg, beriket frokostblanding) sammen med C-vitamin, og B12 fra meieriprodukter, egg, fisk eller berikede matvarer hvis du er vegetarianer eller veganer.