Kreatinin blodprøve: normalverdi, høye verdier og hva svaret betyr

Kreatinin er et avfallsstoff som dannes når musklene bruker energi. Det lages i et ganske jevnt tempo, fraktes i blodet og filtreres ut av nyrene til urinen.

Fordi kroppen lager det jevnt og nyrene fjerner det, er nivået i blodet en god hverdagsindikator på hvor godt nyrene filtrerer. Når filtreringen går saktere, hoper kreatinin seg opp og tallet stiger.

Blodprøven kalles ofte serum-kreatinin eller S-kreatinin, og den er en del av nyreprøver (nyrefunksjonsprøver, på engelsk KFT eller RFT) sammen med urea, BUN, natrium og kalium. Det finnes også en urin-kreatinin-prøve. Den brukes som regel til å regne ut albumin/kreatinin-ratio i urinen, som ser etter protein som lekker ut i urinen.

Kreatinin alene avhenger av muskelmasse, alder og kjønn, så samme tall kan være normalt for én person og høyt for en annen. Derfor regner laboratoriene det om til en eGFR: et anslag over hvor mange milliliter blod nyrene filtrerer hvert minutt, justert til en standard kroppsstørrelse.

De fleste laboratorier bruker nå CKD-EPI 2021-formelen, som bruker kreatinin, alder og kjønn (og ikke lenger etnisitet). En eGFR på 90 eller mer er normal. 60 til 89 kan være normalt for eldre. Under 60 i tre måneder eller mer er kronisk nyresykdom.

eGFR er mindre nøyaktig hvis du har svært mye eller svært lite muskler, er gravid, har fått amputert en kroppsdel, følger et strengt vegetarisk kosthold eller svært proteinrikt kosthold, eller hvis nyrefunksjonen endrer seg raskt. Legen kan da også bruke en cystatin C-prøve.

Et svar over laboratoriets område kan komme av ting som ikke har noe med nyresykdom å gjøre:

• Uttørking: at du ikke drikker nok, varme, oppkast eller diaré
• Mye muskler, hard trening dagen eller to før prøven, eller kreatintilskudd
• Et stort kjøttmåltid noen timer før prøven
• Noen medisiner, blant annet noen smertestillende (NSAIDs som ibuprofen), noen blodtrykksmedisiner og noen antibiotika. Stopp aldri en foreskrevet medisin på egen hånd. Spør legen som skrev den ut.

Det kan også bety at nyrene filtrerer mindre:

• Akutt nyreskade: et plutselig fall, ofte ved uttørking, en alvorlig infeksjon eller en blokkering
• Kronisk nyresykdom: en langsom nedgang, oftest etter mange år med diabetes eller høyt blodtrykk
• En blokkering i urinveiene, som forstørret prostata eller nyrestein

Legen tar som regel prøven på nytt, ser på eGFR og sammenligner med tidligere svar. Et stabilt svar er noe helt annet enn et som stiger raskt.

Lav kreatinin er sjelden noe å bekymre seg for. Det gjenspeiler som regel mindre muskler: hos eldre, hos personer med liten kroppsbygning, etter lang sykdom eller vekttap, eller ved et mest plantebasert kosthold.

Det er også normalt at det faller i svangerskapet, fordi nyrene filtrerer mer. Svært lave nivåer kan henge sammen med dårlig ernæring, alvorlig leversykdom eller sykdommer som bryter ned muskler. Det ser legen etter hvis det finnes andre tegn.

En felle: ved lite muskler kan en kreatinin som ser «normal» ut skjule nedsatt nyrefunksjon. Det er en av grunnene til at eGFR og noen ganger en cystatin C-prøve brukes.

• Det er en liten blodprøve fra en blodåre. Du trenger som regel ikke å faste, med mindre andre prøver ved samme besøk krever det.
• Unngå hard trening dagen før og et stort kjøttmåltid kvelden før, fordi begge kan heve svaret.
• Drikk som vanlig. Uttørking kan presse kreatinin opp.
• Fortell laboratoriet eller legen om kreatintilskudd, medisiner du bruker, og om du er gravid.
• Svaret kommer som regel samme dag. Mange prøvesvar viser eGFR, urea og BUN ved siden av.

Kreatinin er med i de fleste vanlige helsesjekker. Det sjekkes oftere hvis du har:

• Diabetes eller høyt blodtrykk: minst én gang i året, sammen med en urinprøve for albumin, fordi dette er de to vanligste årsakene til nyresykdom
• Kronisk nyresykdom: fra én gang i året til med noen måneders mellomrom, avhengig av stadiet
• Medisiner som påvirker nyrene: når de startes, og med mellomrom som legen bestemmer
• Hjertesykdom, nyresykdom i familien, eller du er over 60 år

• Hold blodtrykk og blodsukker innenfor målområdet ditt. Disse to betyr mest for nyrehelsen på lang sikt.
• Drikk nok vann etter klima og aktivitet, med mindre legen har bedt deg begrense væske.
• Vær forsiktig med smertestillende. Bruk NSAIDs som ibuprofen bare etter anvisning, og spør på apoteket hvis du bruker dem ofte.
• Kutt ned på salt og svært salt bearbeidet mat. Det hjelper blodtrykket og nyrene.
• Ikke røyk, vær aktiv og hold en sunn vekt.
• Spør før du tar kosttilskudd eller naturmidler, særlig hvis eGFR er lav.
• Medisiner og kostholdsendringer ved nyresykdom er legens avgjørelse. Noen trenger lavere dose når nyrefunksjonen er nedsatt, så fortell alltid lege eller apotek hva eGFR-en din er.