Kolesterolprøve (lipidprofil): normalverdier for kolesterol, HDL, LDL og triglyserider

En lipidprofil (også kalt kolesterolprøve eller lipidstatus) måler fettstoffene i blodet som har betydning for hjertet og blodårene:

• Totalkolesterol: alt kolesterolet til sammen
• LDL-kolesterol: det «onde» kolesterolet som hoper seg opp i åreveggene som plakk
• HDL-kolesterol: det «gode» kolesterolet som frakter overskudd av kolesterol tilbake til leveren
• Triglyserider: fett fra mat og alkohol som lagres som energi
• Ofte VLDL, non-HDL-kolesterol og forholdet mellom total- og HDL-kolesterol, som regnes ut fra de andre

Kolesterol er ikke farlig i seg selv: kroppen trenger det til cellene og hormonene. Problemet er for mye LDL over lang tid, som gjør blodårene trangere og øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Den risikoen bygger seg opp i det stille over mange år, og derfor er prøven viktig selv når du føler deg frisk.

LDL-kolesterol («det onde») er tallet legene følger mest med på. Jo lavere LDL, jo lavere risiko, og for de fleste finnes det ikke et nivå som er «for lavt». Har du allerede hjertesykdom, diabetes eller andre sterke risikofaktorer, sikter legene som regel mot under 70 mg/dL (1,8 mmol/L), og noen retningslinjer går ned til under 55 for dem med høyest risiko.

HDL-kolesterol («det gode») hjelper med å fjerne kolesterol fra blodårene. Lav HDL (under 40 hos menn, under 50 hos kvinner) øker risikoen og henger ofte sammen med høye triglyserider, overvekt, røyking eller lite aktivitet. Det er ikke vist at tabletter som øker HDL beskytter hjertet, men livsstilsendringer som øker HDL hjelper.

VLDL frakter triglyserider. Laboratoriene regner det som regel ut som triglyserider delt på 5 (i mg/dL), så høy VLDL betyr stort sett høye triglyserider.

Non-HDL-kolesterol (total minus HDL) summerer alle typer kolesterol som kan tette blodårene. Det er særlig nyttig når triglyseridene er høye eller prøven ikke ble tatt fastende.

Nesten aldri. Høyt kolesterol gjør ikke vondt og gir som regel ingen tegn i det hele tatt før det har gjort en blodåre så trang at det gir brystsmerter, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Derfor er en blodprøve den eneste måten å vite det på.

Sjeldne synlige tegn, mest hos folk med svært høyt arvelig kolesterol, er gulaktige avleiringer på øyelokkene (xantelasma) eller over sener, og en blek ring rundt den fargede delen av øyet før 45 års alder. Ser du dette, be legen om en kolesterolprøve.

Høyt LDL eller totalkolesterol kommer oftest av en blanding av gener og livsstil: mat med mye mettet fett og transfett, overvekt, for lite aktivitet og røyking. Det kan også øke ved lavt stoffskifte, nyresykdom, noen medisiner og svangerskap. LDL på 190 mg/dL eller mer, særlig når noen i familien har fått hjerteinfarkt tidlig, tyder på familiær hyperkolesterolemi, en arvelig tilstand som trenger behandling, og der nære slektninger bør sjekkes.

Høye triglyserider henger som regel sammen med overvekt, diabetes type 2 eller høyt blodsukker, fast alkoholbruk, søte drikker og raffinerte karbohydrater, lavt stoffskifte eller nyresykdom. Svært høye triglyserider, 500 mg/dL eller mer, øker risikoen for bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), en smertefull betennelse i bukspyttkjertelen, og må behandles raskt.

Legene vurderer ikke kolesterolet alene. De kombinerer det med alder, blodtrykk, blodsukker, røyking og sykdom i familien for å anslå risikoen din de neste 10 årene, og bestemmer behandlingen ut fra det.

• Det er en liten blodprøve fra en blodåre, eller noen ganger et stikk i fingeren.
• Faste: mange retningslinjer godtar nå en prøve uten faste ved rutinesjekk. Legen eller laboratoriet kan likevel be deg faste i 9 til 12 timer (vann er greit), særlig hvis triglyseridene har vært høye før, eller hvis andre fastende prøver tas samtidig.
• Unngå alkohol i 24 timer og et uvanlig stort, fett måltid kvelden før.
• Ta medisinene dine som vanlig med mindre du får beskjed om noe annet, og fortell laboratoriet hvilke du bruker.
• Nylig sykdom, operasjon eller stor vektendring kan påvirke svarene i noen uker.

• Friske voksne: hvert 4. til 6. år fra omtrent 20 års alder, oftere ved risikofaktorer.
• Diabetes, høyt blodtrykk, røyking, tidlig hjertesykdom i familien eller overvekt: som regel hvert år, eller slik legen anbefaler.
• Barn: én gang mellom 9 og 11 år og igjen mellom 17 og 21 år, tidligere hvis høyt kolesterol ligger i familien.
• Etter oppstart eller endring av kolesterolmedisin: omtrent 4 til 12 uker senere, deretter hver 3. til 12. måned.

• Spis mer løselig fiber: havre, bygg, bønner, linser, epler og loppefrøskall hjelper med å senke LDL.
• Bytt mettet fett med umettet: mindre smør, ghee, fett rødt kjøtt og helfete meieriprodukter; mer olivenolje, sennepsolje eller peanøttolje, nøtter, frø og fisk.
• Kutt transfett og raffinerte karbohydrater: frityrstekte snacks, bakervarer, søtsaker, loff og søte drikker øker LDL og triglyserider.
• Beveg deg de fleste dagene: omtrent 150 minutter i uken med rask aktivitet senker triglyseridene og øker HDL.
• Gå litt ned i vekt hvis du har noen kilo for mye, slutt å røyke, og begrens alkohol, som øker triglyseridene.
• Kolesterolmedisiner er legens avgjørelse. Statiner og andre medisiner forebygger hjerteinfarkt og hjerneslag for mange. Aldri start, stopp eller endre dem på egen hånd, og si fra til legen om muskelsmerter eller andre bivirkninger.