Symptomer på nyresykdom: tegnene på nyreskade, og prøvene som avslører den

Du har to nyrer, hver omtrent på størrelse med en knyttneve, under ribbeina på hver side av ryggraden. Hvert minutt filtrerer de blodet og fjerner avfallsstoffer og overflødig vann som urin. De holder også salter og mineraler i balanse, hjelper til med å styre blodtrykket, bidrar til å lage røde blodceller og holder skjelettet sterkt.

Kronisk nyresykdom (CKD) betyr at nyrene er skadet og filtrerer dårligere enn de skal, i tre måneder eller lenger. Det er vanlig, særlig med alderen, og det er vanligere hos personer med sørasiatisk eller afrikansk bakgrunn.

Nyrene har mye reservekapasitet, så de kan miste mye av funksjonen før du merker noe. National Kidney Foundation anslår at bare omtrent 1 av 10 med CKD vet at de har det. Derfor er det prøver, ikke symptomer, som vanligvis avslører nyresykdom.

Tidlig: som regel ingenting i det hele tatt. Det første hintet er ofte en vanlig blod- eller urinprøve tatt av en annen grunn. Noen merker skummende urin, hovne øyne eller at de tisser mer om natten. Det kan være tidlige tegn på at protein lekker ut, eller på at nyrene konsentrerer urinen dårligere.

Senere, når funksjonen faller:

• Tegn fra væske: hovne ankler, føtter eller hender, hovne øyne, tung pust
• Tegn fra urinen: tisser mer, særlig om natten, blod i urinen, skummende urin
• Tegn på opphopning av avfallsstoffer: tretthet, kløende eller tørr hud, dårlig matlyst og vekttap, kvalme, muskelkramper, søvnproblemer, dårlig konsentrasjon, hodepine
• Hos menn: ereksjonsproblemer. Hos kvinner: menstruasjonen kan bli uregelmessig eller stoppe ved langtkommen sykdom.

Når nyrene svikter (stadium 5): blir disse symptomene sterkere, og dialyse eller transplantasjon kan bli nødvendig. Ifølge tall fra NHS skjer dette bare hos rundt 2 av 100 med CKD; de fleste klarer seg med medisiner og kontroller.

Akutt nyreskade (AKI) er noe annet: den kommer i løpet av timer eller dager, ofte under en annen sykdom. Tegnene er blant annet at du tisser mye mindre enn vanlig, er svært tørst, kvalme eller oppkast, hovne bein, forvirring eller døsighet, og tung pust når du ligger. AKI krever lege samme dag.

Som regel ikke. Kronisk nyresykdom er nesten alltid smertefri, og det er en av grunnene til at den ikke blir oppdaget.

Smerter fra nyrene kjennes i siden eller ryggen, like under ribbeina, og har som regel en annen årsak:

• Nyrebekkenbetennelse (nyreinfeksjon): smerter i siden eller ryggen med feber, frysninger, kvalme, og ofte svie når du tisser. Det krever lege samme dag.
• Nyrestein: sterke, krampeaktige smerter som kommer i bølger, fra ryggen eller siden mot lysken, noen ganger med blod i urinen.

De fleste smerter i korsryggen kommer fra muskler og ledd, ikke fra nyrene. Ryggsmerter alene, uten feber og uten endringer i urinen, er sjelden et nyreproblem.

• Diabetes: høyt blodsukker skader nyrenes små filtre. Det er en av de to vanligste årsakene.
• Høyt blodtrykk: belaster de små blodårene i nyrene. Det er den andre vanligste årsaken, og nyresykdom kan presse blodtrykket enda høyere.
• Hjertesykdom og høyt kolesterol, som påvirker blodårene som forsyner nyrene.
• Betennelse i nyrene (glomerulonefritt), gjentatte nyreinfeksjoner og arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom.
• Blokkeringer som hindrer urinen i å renne, som nyrestein som stadig kommer tilbake eller forstørret prostata.
• Langvarig bruk av enkelte medisiner, som fast bruk av betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs som ibuprofen eller diklofenak) og litium. Ikke stopp en foreskrevet medisin på grunn av dette: spør legen om du trenger nyreprøver.
• En tidligere akutt nyreskade, som kan gi varig skade.

Fordi tidlig nyresykdom ikke merkes, anbefales personer med høyere risiko å ta jevnlige prøver selv når de føler seg friske:

• Diabetes: en nyresjekk hvert år
• Høyt blodtrykk eller hjertesykdom
• Nyresvikt eller arvelig nyresykdom i familien
• En tidligere akutt nyreskade, nyrestein som stadig kommer tilbake, forstørret prostata eller lupus
• Langvarig bruk av medisiner som kan påvirke nyrene, som litium eller fast bruk av NSAIDs mot smerter
• Alder over 60 år, og personer med sørasiatisk eller afrikansk bakgrunn, som har høyere risiko
• Protein eller blod funnet i urinen tidligere, uten kjent årsak

Spør legen hvor ofte du bør ta prøver.

To enkle prøver finner det meste av nyresykdom, som regel lenge før symptomene kommer:

• En blodprøve av kreatinin, et avfallsstoff som nyrene skiller ut. Laboratoriet regner det om til en eGFR (estimert glomerulær filtrasjonsrate), som viser hvor mye blod nyrene filtrerer hvert minutt. En eGFR under 60 i tre måneder eller mer betyr CKD, og under 15 betyr nyresvikt. Guiden vår om kreatinin forklarer tallene og stadiene, med en kalkulator.
• En urinprøve for albumin, et protein som friske nyrer holder tilbake i blodet. Albumin/kreatinin-ratio (ACR) viser hvor mye som lekker ut.

Prøvesvar bruker den ene eller den andre enheten, så sjekk hvilken som står på ditt. Et forhøyet svar blir som regel tatt på nytt for å bekrefte det, fordi trening, en infeksjon eller menstruasjon kan heve det en periode.

Legen kan også ta en urinstiks for blod og protein, en ultralyd for å se på nyrene, og andre blodprøver som kalium og blodstatus (CBC), fordi nyresykdom kan gi blodmangel (anemi).

Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bremse den og beskytte hjertet, og jo tidligere den starter, jo bedre.

• Blodtrykkskontroll er det viktigste. Leger bruker ofte medisiner som også beskytter nyrene; legen din bestemmer hvilke og hvor mye.
• Kontroll på blodsukkeret hvis du har diabetes. Noen diabetesmedisiner hjelper også nyrene å fungere lenger.
• Medisiner som senker kolesterolet og beskytter hjertet, fordi CKD øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
• Sjekk før du tar en ny medisin, smertestillende, kosttilskudd eller naturmiddel, også tradisjonelle midler: noen kan skade nyrene, og mange medisiner trenger en annen dose når nyrene filtrerer mindre. Fortell alle leger og alle på apoteket hva eGFR-en din er.
• Ikke røyk, vær aktiv, sikt mot en sunn vekt og spis mindre salt. En klinisk ernæringsfysiolog kan gi råd om protein, kalium og fosfat hvis nyrefunksjonen er lav.
• Drikk så mye at urinen er lys, med mindre legen har bedt deg begrense væske.
• Gå til kontrollene dine. Nye blod- og urinprøver viser om behandlingen virker.

Hvis nyrene svikter, overtar dialyse eller en nyretransplantasjon jobben deres. Nyreteamet ditt snakker med deg om dette lenge før du trenger det.