Symptomer på høy urinsyre og urinsyregikt: tegnene, verdiene og når du bør gå til lege

Urinsyre er et avfallsstoff. Kroppen lager det når den bryter ned puriner, naturlige stoffer som finnes i kroppens egne celler og i noen matvarer og drikker. Vanligvis er urinsyren løst i blodet, og nyrene skiller den ut i urinen.

Den hoper seg opp når kroppen lager for mye eller nyrene ikke fjerner nok. En høy verdi kalles hyperurikemi. Det er vanlig, og mange med en høy verdi får aldri noen problemer av den.

Når verdien holder seg høy over tid, kan urinsyren likevel danne små, nålformede krystaller i og rundt leddene og i nyrene. Det er krystallene som gir symptomene: urinsyregikt i leddene, og nyrestein.

Hva regnes som høyt? Hvert laboratorium oppgir sitt eget normalområde på prøvesvaret, og før overgangsalderen har kvinner som regel litt lavere verdier enn menn. Grensen legene handler etter i den britiske retningslinjen, er 360 micromol/L (6 mg/dL): på eller over den er urinsyregikt mer sannsynlig hos en som har symptomer, og behandlingen av gikt tar sikte på å holde verdien under den. For å sammenligne enhetene: 1 mg/dL er omtrent 60 micromol/L.

Ofte ingen. Høy urinsyre alene gir som regel ingen symptomer, og den blir ofte funnet tilfeldig på en vanlig blodprøve. Vage plager som tretthet eller verk i hele kroppen er ikke typiske for høy urinsyre, så de er verdt å få sjekket for andre årsaker.

Giktanfall er det vanligste symptomet:

• plutselige, sterke smerter i ett ledd, ofte med start om natten og økende over noen timer
• oftest ved roten av stortåa, men også andre ledd i foten, ankelen, kneet, håndleddet, hånden eller albuen
• leddet er varmt, hovent og rødt eller lilla, med blank hud, og så ømt at selv dyna eller laken gjør vondt
• et anfall gir seg som regel i løpet av 1 til 2 uker, også uten behandling, men anfallene har en tendens til å komme tilbake, og oftere med tiden

Nyrestein: smerter i siden av magen eller i korsryggen som kan stråle ut mot lysken og komme og gå i bølger, sammen med kvalme, at du må tisse ofte, eller grumsete urin.

Etter mange år med høy urinsyre:

• harde, kalkaktige knuter under huden (tofi), på fingre, tær, albuer eller ører
• ledd som forblir stive og vonde mellom anfallene, og leddskader

Hos kvinner: urinsyregikt er mindre vanlig og sjelden før overgangsalderen, fordi hormonet østrogen hjelper nyrene å fjerne urinsyre. Etter overgangsalderen øker risikoen, og symptomene er de samme som hos menn.

Urinsyren stiger når kroppen lager mer av den eller nyrene skiller ut mindre. Dette kan heve den, eller gjøre urinsyregikt mer sannsynlig:

• Alkohol og sukkerholdig drikke, også drikke med fruktoserik maissirup
• Purinrik mat: rødt kjøtt, innmat som lever og nyre, og noe sjømat
• Overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og nyresykdom
• Medisiner: vanndrivende tabletter (diuretika), lavdose acetylsalisylsyre, enkelte blodtrykksmedisiner (ACE-hemmere), ciklosporin og niacin i høye doser. Ikke stopp en foreskrevet medisin på egen hånd: spør legen som skrev den ut.
• Gener og alder: urinsyregikt går i familier, er vanligere hos menn, starter som regel i middelalderen, og blir mer sannsynlig hos kvinner etter overgangsalderen
• Mer sjelden: enkelte former for blodkreft og behandlingen av dem (cellegift)

Hva som utløser et anfall: mye alkohol, et svært stort måltid, for lite væske, en sykdom med feber, en skade eller en operasjon, og oppstart eller endring av enkelte medisiner.

En blodprøve av urinsyre (også kalt serum-urat) måler verdien. Hos en med typiske symptomer på urinsyregikt støtter en verdi på 360 micromol/L (6 mg/dL) eller mer diagnosen. Verdien kan falle under et anfall, så hvis den er lavere og urinsyregikt fortsatt virker sannsynlig, tas prøven på nytt minst 2 uker etter at anfallet har gitt seg. Et høyt svar alene, uten symptomer, betyr ikke at du har urinsyregikt.

Urinsyreverdi	Hva den som regel betyr
360 micromol/L (6 mg/dL) eller mer	Støtter urinsyregikt hos en med typiske symptomer; mange med denne verdien får aldri urinsyregikt
Under 360 micromol/L (6 mg/dL)	Det vanlige behandlingsmålet for personer med urinsyregikt
Under 300 micromol/L (5 mg/dL)	Et lavere mål for personer med knuter (tofi), varige leddskader eller anfall som stadig kommer tilbake

En prøve av leddvæske: hvis diagnosen ikke er klar, tar legen ut litt væske fra leddet med en tynn nål og ser etter krystaller i mikroskop. Prøven sjekker også for infeksjon.

Bildeundersøkelser: røntgen, ultralyd eller en spesiell CT (dual-energy CT) hvis det ikke går å ta ut leddvæske.

Andre prøver, fordi urinsyregikt ofte kommer sammen med andre sykdommer: nyrefunksjon (kreatinin og eGFR), blodsukker (HbA1c), kolesterol og blodtrykk. En urinprøve for urinsyre kan være nyttig når nyrestein er problemet. Guiden vår om nyresykdom forklarer hvordan nyrene henger sammen med dette.

Høy urinsyre uten symptomer: mange får aldri noe problem. Har du aldri hatt urinsyregikt eller nyrestein, spør legen om noe bør gjøres; ofte er rådet å jobbe med årsakene, som vekt, alkohol, søt drikke og blodtrykk, heller enn å ta medisin.

Urinsyregikt er noe annet. Uten behandling som senker urinsyren, fortsetter nye krystaller å dannes, og med tiden:

• kommer anfallene oftere, varer lenger og sprer seg til flere ledd
• dannes det tofi under huden
• kan leddene bli varig skadet (kronisk giktartritt)
• blir nyrestein mer sannsynlig

Urinsyregikt henger også ofte sammen med høyt blodtrykk, nyresykdom, diabetes og hjertesykdom, så legen sjekker for disse også. Med god behandling slutter de fleste med urinsyregikt å få anfall, og knutene krymper.

Under et anfall:

• hvil leddet og hold det høyt, hold dyna unna det, og kjøl det ned med en ispose pakket inn i et håndkle
• drikk rikelig med væske
• legen kan tilby et betennelsesdempende smertestillende middel (et NSAID), kolkisin eller en kort kur med kortisontabletter; jo tidligere behandlingen starter, jo bedre virker den

Senke urinsyren på lang sikt: legen tilbyr urinsyresenkende medisin, som regel allopurinol eller febuksostat, til personer med gjentatte eller plagsomme anfall, nyresykdom, tofi eller leddskader, eller som bruker vanndrivende tabletter, og tar det opp med alle som har hatt et anfall. Medisinen startes som regel 2 til 4 uker etter at et anfall har gitt seg, økes trinnvis med blodprøver til verdien er på målet, og tas over lang tid, ofte resten av livet. Anfall kan komme de første månedene, så legen kan legge til en medisin som forebygger dem: fortsett å ta den urinsyresenkende medisinen.

Vaner som hjelper:

• hold en sunn vekt, og gå ned i vekt sakte hvis du trenger det
• kutt ned på alkohol og søt drikke, og ha alkoholfrie dager
• drikk nok vann gjennom dagen
• vær aktiv på måter som er skånsomme for vonde ledd, og slutt å røyke

Ingen enkelt «urinsyrediett» er bevist å forebygge anfall eller senke urinsyren; det som anbefales, er et sunt og variert kosthold.

Hvilken medisin, og hvor mye, er legens avgjørelse. Betennelsesdempende smertestillende er ikke trygge for alle, for eksempel ved nyresykdom, magesår eller enkelte hjertesykdommer, så spør apoteket eller legen først. Vær på vakt mot pulver, te og kosttilskudd som selges på nett som «kur mot urinsyre»: spør lege eller apotek før du prøver dem.