Urinsyre er et avfallsstoff. Kroppen lager det når den bryter ned puriner, naturlige stoffer som finnes i kroppens egne celler og i noen matvarer og drikker. Vanligvis er urinsyren løst i blodet, og nyrene skiller den ut i urinen.
Den hoper seg opp når kroppen lager for mye eller nyrene ikke fjerner nok. En høy verdi kalles hyperurikemi. Det er vanlig, og mange med en høy verdi får aldri noen problemer av den.
Når verdien holder seg høy over tid, kan urinsyren likevel danne små, nålformede krystaller i og rundt leddene og i nyrene. Det er krystallene som gir symptomene: urinsyregikt i leddene, og nyrestein.
Hva regnes som høyt? Hvert laboratorium oppgir sitt eget normalområde på prøvesvaret, og før overgangsalderen har kvinner som regel litt lavere verdier enn menn. Grensen legene handler etter i den britiske retningslinjen, er 360 micromol/L (6 mg/dL): på eller over den er urinsyregikt mer sannsynlig hos en som har symptomer, og behandlingen av gikt tar sikte på å holde verdien under den. For å sammenligne enhetene: 1 mg/dL er omtrent 60 micromol/L.



